Estar bøying

Spansk er et språk med forholdsvis mye bøying. Det har to kjønn og et verb har rundt femti bøyingsformer i begge modiene, men ingen kDet kongelige spanske språkakademiet (La Real Academia Española) har vanligvis fastsatt reglene for spansk, men siden tallet har det mista mye av sin anseelse.

Denne artikkelen beskriver først de formelle standardreglene i spansk grammatikk (i den kastiljanske versjonen), og deretter i detalj avvik fra disse reglene, som en kan finne i lokale eller hverdagslige varianter av språket.

Verb

[rediger | rediger kilde]

Infinitiv: Mens vi i norsk setter å foran alle verbene, har man i spansk de tre konjugasjonene; "ar, er og ir" etter verbene.

Ser bøying

Vanligst er -ar former. Derfor er verbene som skrives i infinitiv en peker på hvordan de bøyes. Eksempler på infinitivsord som har forskjellige endinger:

• Beber – å drikke
• bailar – å danse
• Contar/Decir – Å fortelle

Det er også store mengder uregelrette spanske verb.

"Ser, estar, ir" er k